(kamp 1) 15.05.17

Munkebo VS Aass

 

Skrevet av Camilla Grøneng

 

Vikingenes oppgjør

 

Oslo, 15.mai. Straks nasjonaldag og is og pølser og alt det der - selv om årets feiring i hovedstaden ser ut til å bli en heller kjølig, og kanskje litt fuktig affære, skulle en dømme etter dagens vær. Slik sett var det også naturlig at samtalen rundt flere av bordene dreiet innom regn, snø, og elendighet før klokken nærmet seg 18. De fleste hadde vært i baren en tur og funnet seg en liten "øveøl" til å varme seg på, og stemningen - og lydnivået - begynte å nærme seg starttidspunktet for kveldens store høydepunkt: Drammens stolthet, Aass Bryggeri, skulle møte de danske vikinger fra Munkebo Mikrobryg i en vennskapelig kamp om heder og ære - og avansement til neste runde.

 

Gjestekokker er nytt av året, og vi applauderer denne idéen av hele vårt hjerte. Hansi introduserte forsamlingen for dagens gjestekokk, Przemyslaw Kapron. Kapron er ikke helt ukjent på kjøkkenet hos Håndverkerstuene der han har jobbet som assisterende kjøkkensjef, men han har siden reist hjem til Lublin i Polen for å åpne gastropuben med det helt umulige navnet Perlowej Pijalni Piw. En heller beskjeden og sjenert Kapron hadde visst strengt tatt lite lyst til å fortelle gjestene om maten, men kom seg på sjarmerende vis igjennom på stotrende engelsk. Men for en mat - for en meny! Mer (mye mer!) om den senere.

 

Men hovedaktørene i dag var selvsagt de to bryggeriene, representert av Gard fra Aass og Claus fra Munkebo. Aass Bryggeri er Norges eldste bryggeri fra 1834 og drives av familiens femte generasjon, og anser seg selv for å være en industribedrift med et lite Bryggerhus ved siden av der Gard får lov til å eksperimentere litt på det 1000-liters anlegget. Munkebo Mikrobryg, derimot, bare har rukket å få noen få år på baken siden oppstarten i 2013. Men også her er det familiehistorien som står i høysetet, med tradisjonsrike oppskrifter og jakt på den gamle gjærstammen, samt dyrking av egen humle.

 

Så var det klart for runde nummer 1, og øl og mat fant veien til bordene. Diskusjonen gikk livlig rundt bordet om både mat og øl, men vi forsøker alltid å være flinke til å ikke snakke så mye om hvilken øl som passer best til maten før stemmegivningen er over - det skal jo være et ærlig valg, og man skal ikke påvirke hverandre for mye.

 

Dagens forrett bestod av en nydelig liten kopp av løk, fylt med en intens og smaksrik ragu av røkt brisket med en presset epleskive som lokk. Rundt omkring på tallerkenen fantes det små skatter av farge og smak, som gulrotpuré, gulrotsennep (hvem kunne ane at det var så godt?), syltede beter og en mild, hvit bønnepuré. Syren fra eplet og sødmen fra løk og gulrot balanserte fint mot den kraftige raguen, og det eneste undertegnede kan finne å klage på var vel strengt tatt at det bare var én porsjon til hver. Men det er vel slik det skal være med forretter, kanskje...

 

Bryggeriene hadde valgt svært ulike typer øl til denne retten. Aass hadde gått for en hefeweizen brygget med banan i mesken, tysk humle og tysk hveteølgjær. Bananen i mesken var absolutt et originalt innslag, og ga en viss bananlukt, men var ikke gjennomtrengende i smaken. Totalt ga det et lyst og lett øl med en viss sødme og syrlighet, nok med tanke på å matche blant annet gulrot og bønnepuré på en god måte. Dessverre ble opplevelsen heller at ølet ble for lett og "forsvant" i smaken mot de kraftige smakene i forretten.

 

Munkebo på sin side gikk fullstendig i den andre retningen, og serverte en porter brygget med litt brettanomycis sammen med alegjær. Med villgjærens uberegnelighet og tidvise katastrofetendenser som bakteppe har denne porteren fått navnet Ragnarok, og den hadde en litt uvanlig duft som minnet om våt hest og lær. Smaksbildet var imidlertid noe mer standard, med kaffe og bitter sjokolade som tydelige markører. Imidlertid slet også denne ølen litt med de komplekse smakene i forretten, og resultatet ble en slags følelse av å drikke kaffe til maten.

 

Dagens hovedrett var langtidsstekt lammenakke - et stort stykke nydelig og mørt kjøtt som fikk følge av grillet vårløk og pastinakk, syltet kål, en nydelig potet- og soppkrem og en frisk sitrontimiansaus. Igjen en svært vellykket kombinasjon, og en glede å spise. Syltet kål er en type tilbehør som ikke brukes så ofte i de norske hjem, men det jammen noe vi burde lære oss. Og den litt brente smaken av vårløk ga en nydelig følelse av grill og sommer på en ellers værmessig trist maidag - men det er jammen ikke lett å dele vårløken opp i passende munnfuller med kniv og gaffel. Her måtte man sannelig jobbe for maten og gleden.

 

Til denne retten hadde begge bryggeriene gått for IPA, men der stoppet også likheten. Aass serverte en klassisk west coast american IPA ved navn Ka-blaam, på pale ale/caramel malt og med hele buketten av amerikanske humler med toner av sitrus og tropisk frukt. Mye deilig humlearoma og god bitterhet, som hjalp til med å skjære igjennom fettet i lammenakken på en veldig fin måte.

 

Munkebo på sin side gikk for en imperial black IPA, og kunne fortelle at her hadde de humlet godt med amerkanske humler i absolutt alle steg av prosessen, med totalt 10 kg humle på 1000 liter øl - rene "hop soup", som Claus sa. Da vi fikk den i glasset kunne vi likevel konstatere at til tross for en utrolig høy IBU, var det likevel en helt tydelig maltprofil på ølet som er brygget med en god dose roasted barley i tillegg til pale ale malt. Ølet, som har fått navnet Gleipner etter den lenken som binder Fenrisulven frem til Ragnarok, har en alkoholprosent på 9,4%, noe som fikk undertegnede til å lure på om det bare var vannet de hadde spart på i bryggeprosessen. Sjokoladetoner og litt mild kaffe sammen med humlearomaene som ga sitrus, barskog og litt banan traff også godt til maten, og spesielt mot de litt brente bitene av vårløk.

 

Desserten ble introdusert som kveldens høydepunkt, med en sjokoladeterte som vel egentlig minnet mest om en litt godt stekt fondant, med en frisk og syrlig nyr-sorbet, små dotter av sitron-gele og salt karamell, mandelkrokan og et stort, sprøtt og rødt flak som smakte aller mest av bringebær men antakelig også hadde rødbete i seg. Alt i alt en spennende desserttallerken, men nyr-sorbeten ble kanskje litt i overkant kald og syrlig mot den lune fondanten og stakk av med litt for mye av oppmerksomheten og smaken fra de øvrige ingrediensene. Skal tro om det kanskje hadde passet bedre med en krem på nyr? Det hadde nok også ølen satt mer pris på - det er ikke lett å matche god drikke mot kald is.

 

Til desserten blir ølen servert blindt, så her fikk vi ikke vite hvilket bryggeri som stod for hvilket glass, eller hva vi fikk. Noe som selvsagt utløste kveldens store gjettekonkurranse og detektivaktivitet, i det man forsøkte å avsløre hva som faktisk var servert, fra hvem.  Vi var innom både dobbel, trippel og quadruppel, samt muligens noe winter ale - men denne gangen klarte vi ikke å komme frem til noen helt klar avgjørelse før innholdet i glasset ble presentert.

 

Det viste seg at Aass hadde tatt med sitt vellagrede juleøl, som hadde en tydelig maltprofil med god fylde og mild bitterhet, og toner av kaffe og banan, mens Munkebo hadde gått for en belgisk quadruppel, Munin, med mye karamell, sødme og fruktighet som lente mot rosin og dadler. Av de to var det kanskje juleølen som best taklet den litt vanskelige sorbeten i desserten, men begge to stod svært godt til de øvrige smakene i desserten.

 

Mot slutten av kvelden kommer som alltid avgjørelsens time - den store dommen over hvem som har vært aller flinkes til å sette øl til maten. For det er dette Bryggeribråk til syvende og sist handler om - ikke hvem som har den beste ølen, eller er flinkest til å snakke om hva bryggeriet tenker og gjør - men om hvem som kan sitt fag best når det gjelder å matche smaker og stil med maten. Hvem hadde truffet best med sine valg, hva ville spisegjestene velge? Aass hadde helt klart valgt øl med svært ulik profil til hver rett, og fikk vist frem bredden i utvalget sitt, mens Munkebo hadde gått for generelt alkoholsterke øl, og to av dem på den heller mørke siden av skalaen. Hvem traff best?

 

Kveldens vinner ble Claus og Munkebo Mikrobryg, som stakk av med seieren både for forretten og desserten denne gangen, selv om Aass var hakk i hel. Gard fra Aass Bryggeri kunne bare trøste seg med at hans øl  med god margin ble bedømt som den beste matchen til hovedretten, men 1 av 3 retter holder altså ikke til seier likevel. Seierherre Claus takket pent for stemmene, og kunne fortelle at joda, de hadde også flere lyse øltyper, og om menyen tillater det ser vi gjerne frem til å smake også slike øl fra Munkebo i senere runder!

 

OM BRYGGERIBRÅK

KAMPOPPSETT/RESULTAT

OMTALER

OM BRYGGERIENE

Billettene selges i samarbeid med Ticketmaster,

Torggata 5, 0181 Oslo.   Telefon 815 33 133   -    www.ticketmaster.no

Ved spørsmål om arrangementer kontakt: hansi@beertalk.no

Design av frekkstrek