(kamp 6) 19.06.17

Chad Beer vs St. Hallvard

 

Skrevet av Thomas Skilnand

 

Oslos siste håp slått ut av svensk outsider

 

Nok en mandag, nok en spennende runde med Bryggeribråk på Håndverkerstuene, ledet av den etter hvert så erfarne konferansieren Hans Tryggvasson. Denne uken sto den ærerike kampen mellom Oslos siste gjenværende representant, St. Hallvard Bryggeri og svenske Chad Beer. St. Hallvard har jo kommet sterkt på markedet siden de åpnet sent 2015, etter en runde med crowdfunding. De holder til på industriområdet Stålfjæra på Kalbakken ute i Groruddalen, og hadde i fjor en produksjon på ca. 150 000 l, men de har kapasitet til å vokse. Deler av produksjonen deres var for andre bryggerier (ca. en tredjedel). Chad Beer er vel fortsatt rimelig ukjent i Norge. Vi snakker her om et skånsk bryggeri fra Svedala ca. 20 minutter fra Malmø, som ble opprettet i 2015. Chad Beer består av en mann/kone-konstellasjon, Chad Patton og kona Lisa. Som bryggeri er de bittesmå, med en produksjon på bare 10 000 liter i fjor, noe som de håper å doble i år på sitt 400 l bryggverk. Det som skiller dem fra de fleste andre er at alt ølet er ufiltrert og upasteurisert, i tillegg bruker de en flytende gjærstamme som de holder liv omtrent som du ville en surdeig, og bare hele humleblomster. Ølene deres slippes på det norske markedet til høsten.

Dessverre hindret sykdom Chad Beers bryggere fra å møte opp personlig, så de ble representert av Andreas Nærlie, som representerer deres norske importør.

 

Maten vi fikk servert besto av følgende tre retter:

Til forrett: biff tartar, karsemajones, rugbrød, sennepskrem, fritert kapers, solsikkeskudd, syltede reddiker og salat

Til hovedrett: brosme, potetkrem, ramsløk, grillet vårløk, potetchips og fritert dill

Til dessert: rabarbra med vaniljekrem, mandelkake og karamellisert hvit sjokolade

Menyen er kreert av Håndverkerstuenes egen Jonas Melin, og smakte meget fortreffelig samtidig som den satte bryggeriene på noen ordentlige utfordringer. Spørsmålet var derfor om bryggeriene hadde funnet øl som kunne leve opp til den gode maten, og spesielt hva de ville servere til den svært syrlige rabarbradesserten.

 

Til hovedretten hadde Chad Beer en flaskegjæret, klassisk brown ale av engelsk stil kalt Bunyip, som Nærlie beskrev som ganske frisk, men med en god malttyngde. St. Hallvard hadde valgt en red ale kalt Ola-Narr, oppkalt etter, som så mange av St. Hallvards øl, et av menneskene som har vært kjent i Oslo for å skille seg litt ut og være litt av noen byoriginaler.  I dette tilfeller dreier det seg om Ola Arnesen, ansatt som kammertjener for grevinne von Platen, kona til den svenske stattholderen på tidlig 1800-tall. Fruen insisterte på at Ola skulle gå pent kledd til enhver tid, så selv på fritiden gikk han rundt i silkebukser, lakksko og hvite hansker, noe som ga ham kallenavnet Ola Narr.

Til hovedretten hadde Chad Beers representant valgt seg ut en fruktig pale ale i amerikansk stil kalt Sun Giant, som kun er humlet med humlen Amarillo (single hop), noe som gir citruspreg og tropiske toner. Den ble plukket fordi den skulle stå til den milde, delikate og litt kremete hovedretten. St. Hallvard hadde gått en litt annen vei med en øl ganske enkelt kalt Vårt øl. Dette dreier seg om en gjærdreven belgisk blond med mye smak av det de innvidde kaller estere (fruktige smaker, f.eks. bananaktig smak) og fenoler (krydder/gjær-smaker).

Til desserten serverte Chad Beer et øl kalt Hibiscus Spring Ale, brygget med hibiskusblomster, noe som gir lette toner av røde bær og litt nypepreg. Ølet blir også brygget med en del karamellisert malt og masse hvetemalt og humlet med Cascade- og Chinook-humle. St. Hallvard valgte her å gå en helt annen vei. De klarte ikke å vente med å servere 2017-juleølet sitt, Reservehjul. Et øl som egentlig ikke slippes på markedet på 4-5 måneder enda. Stilen er en belgisk, mørk sterk ale, og nok en gang fikk vi kjenne på belgiske estere og fenoler, i tillegg var dette det eneste ordentlig sterke ølet vi ble servert denne kvelden, med en alkoholprosent på rundt 9,0.

 

Etter at maten var fortært og gjestene mette og fornøyde, var alvorets time endelig kommet. Vi skulle få vite hvem som gikk seirene ut av denne superspennende og, utfra det jeg hørte rundt bordene, superjevne kampen. Forretten gikk til Chad Beer, hovedretten til St. Hallvard, så alt sto og falt på den vanskeligste retten å sette øl til, den syrlige desserten. Etter en kort fanfare, som så ut som den hadde vart en evighet på de to representantene som sto der oppe, kunne konferansieren løfte Nærlies hånd på vegne av vinnerne, Chad Beer.

 

Chad Beer skal i sin neste runde møte Ugly Duck fra Danmark, som slo ut Oslo-bryggeriet Amundsen Bryggeri i runden før. Så her får vi et slag mellom de to siste Oslo-bryggerienes overmenn, eller som de ville ha sagt på den andre siden av dammen: «The battle of the Oslo Slayers».

 

Da gjenstår det bare én runde med bryggeribråk før Håndverkerstuene tar sommerferie, sørlandske Qvart mot finske Pyynikin, et «must» å gå på spør du meg. Men fortvil ikke hvis du ikke kan. For til høsten kommer først siste kamp i de innledende rundene og deretter starter kvartfinalene. Så kommer semifinaler og til slutt den store finalen, så det er mye å god mat og mange gode øl å glede seg til senere også.