I dag har jeg gjort noe gøy. Overraskende gøy faktisk. Etter at Smuget stengte og det ble slutt på Mandagsklubben - har Oslo ligget litt brakk mandagskveldene. I alle fall for mitt vedkommende.
Joda - det finnes både quiz og kino. Og så blir det spilt litt canasta en og annen mandag.
Men de kjekke gutta er ikke så lett å få øye på der. Uten at det er så viktig. Ish. Men nede på Håndverkerstuene - down town Oslo - fantes det ett og annet man kunne sette tennene i en mandag kveld gitt. Altså - ikke kjekke gutter - men god mat. Og godt drikke.
Har med en kvart øye sett invitasjoner på Facebook pirke meg litt i øyeeple om bråk der nede på gamle Håndverker`n - med ujevne mellomrom. Men siden det har dreid som om øl og ølbrygging - har en rødvinsrøy som meg bare latt det passere som litt smårusk i øyekroken. Jeg drikker kanskje en øl til pinnekjøttet rundt juletider - og det er vel sånn cirka det.
Men i dag lot jeg meg overtale til å sjekke det ut. Tasset ned - møtte verten - pent kledd med en delikat tversoversløyfe. Med en entusiasme for øl-faget som kan sammenlignes med Arne Scheies uendelige fotballkunnskap. Fikk et vinglass godt plassert i hånden. Sikkert for at jeg ikke skulle miste motet helt i denne øl-stua. Anyways. Jeg ble plassert ved enden av ølbryggerenes bord. Og om noen lurer på hvor de kjekke gutta befinner seg - wonder no longer. De brygger øl. Her var det kjekke menn - både med og uten skjegg og snåle brilleinnfatninger, grove i målet og med seriøs pasjon for humle og malt og festivaler. Man skal aldri undervurdere hvor sexy det er med "passion" for noe altså. La det være sagt. Men - med det sagt - så var det overraskende mange kvinner blant publikummerne. Over halvparten - så det ut til. Så shame on me for å tro det bare er gutta som drikker øl.
Det hele var organisert som en boksekamp.
Gong gongen gonget og en nydelig pin up mann varslet rundene.
- Runde 1 - forrett. Suppe med kreps og pils. Altså - nam.
- Runde 2 - hovedrett. Bokklam med mandelpotetstappe. Altså - nam igjen.
- Runde 3 - Fløteis med bokkøl. Altså sukk, stønn og kjempenam.
Jeg så nok litt himmelfallen ut der jeg satt med en en haug med ølglass rundt meg som jeg ikke ante hva jeg skulle gjøre med. Utover å drikke av dem da - selvfølgelig. Det er da hun åpenbarer seg. Denne knusbedårende ølsjelen. Jeg sitter der - og hun kommer ilende til fra andre enden av lokalet.
"Ok. En vindrikker. En utfordring. Deg må vi vinne over." sier hun. Og så guider hun meg igjennom alle ølsortene på bordet.
"Hva syntes du det lukter?" - spør hun meg.
Jeg snuser og snufser og svarer "Kattepiss egentlig. Og rått kjøtt. Og en ørliten barbecue, kanskje?"
"Bra!" - sier hun entusiastisk - og drar meg igjennom jordsmonn og kornsorter og sjokolade og plommer og jeg vet ikke hva. Hun drar meg inn i i et univers jeg aldri har vært i før. Og jeg tygger mat - slurper og lukter. Sammenligner og smaker, lukter og slurper på nytt. Og vrir hjernen for å finne uttrykk for smaker jeg ikke visste jeg lette etter i et ølglass.
"Ja - nå kjenner jeg det. Det lukter ananas. Er det en anelse mango jeg kjenner . mon tro?" - spør jeg litt søkende og ser rett i et åpent og hjelpsomt blikk.
"Det stemmer" - sier vidunderdamen og nikker til meg Og så forteller hun meg om om syrer som bryter ned og røykesmak som fører til. Jeg noterer for harde livet. Og stemmer på favoritter - runde for runde. Gong gongen gonger på nytt - og vinner kåres. Bådin skal videre til en semifinale. Og i takketalen snakker de varmt om konkurrenten. Så fine de er mot hverandre
Dette ble jo så mye morsommere enn jeg hadde trodd det skulle være. Takket være den vennlige damen som forbarmet seg over meg - og gjorde ølboksekampen mye mer forståelig. Jeg takket henne pent for omsorgen da jeg gikk og trippet fornøyd ut i sensommernatten noen timer senere - med en signert bok under armen. Litt klokere enn da jeg kom. Så - takk Sigrid.
Om jeg kommer til å drikke noe særlig mer øl fremover?
